Om katteblogging og annen blogging

Noen ganger er det kjedelig å bo på landet, men på mange måter tror jeg det er bedre enn å bo midt i Bloggeby. OK - folk stikker kanskje ikke like ofte innom deg om du bor på landet, og man kan av og til føle seg isolert og aleine. Likevel, de som kommer, pleier å være vennlige og hyggelige, og selv om de ikke alltid er enig med meg, er de stort sett høflige.

På landet har vi strikketøy, barn og katter - og vi blogger gjerne om alle de nevnte tingene. Det bor nok barn i bloggebyen også, de er bare ikke så synlige, men katter tror jeg ikke det bor i Bloggeby, mulig at det finnes en og annen innekatt, men innekatter er også usynlige, som barn. Og det er nok ikke greit å være verken katt eller katteeier i byen, siden katteblogging er et begrep som av og til uttales med overbærenhet, av og til med forakt.

Jeg skulle ønske det var flere katter i bloggebyen. Katter er gode å klappe på, og personlig tror jeg at man blir snillere av det, hvis man for eksempel klapper på katten sin og tenker seg litt om når man egentlig har lyst til å klage på at naboen bråker eller tar for stor plass på fellesarealene. Man kan jo si fra til naboen likevel, på en litt mer ordentlig måte enn impulsene sa i utgangspunktet, etter at man har klappet litt på katten.

Som sagt, jeg skulle ønske det var flere katter i Bloggeby. Og snille katteeiere som passet godt på, sånn at ingen katter ble overkjørt, verken deres egne eller andres.