Kommunist-jul: Så synger vi med, dere...

.



Det er ikke det at jeg ikke liker jul - jeg liker jul veldig godt. Jeg liker nisser og juletrær, og lys og lukten av røkelse. Jeg liker julemat og julegaver. Det er bare det at det lett blir litt mye. Når man kjenner ribbefettet ligge som en klump i magen, fuglen står ferdigstuffa i ovnen, Delfiakaka er påbegynt og marsipanen er spist opp, kjenner man at man er mett.

Etter å ha sett utallige Jesusbarn og engler på TV, og blitt fyllt opp med dårlig samvittighet av alle gode hensikters filmsnutter som erstatter reklame på TV disse hellige dagene, trengte jeg noe annet. Jeg trengte denne lille filmen, og jeg tenker at denne skal jeg nynne på ofte i dagene som kommer, enten jeg vil eller ikke - helt til jeg blir mett....
.

Radio om natta...

Av og til jobber jeg med ting om natta, og da hører jeg ofte på radioen.

Og hver gang jeg hører Bjørn Eidsvåg synge om å vasse i sivet til Elvira Nicolaysen, grøsser jeg.

Og jeg får lyst til å rope at han skal holde seg unna sivet hennes, kan han ikke bare stå der, ved elvebredden, og kikke litt (og den tanken er ille nok), og la henne være.

Bildene som danner seg i hodet mitt av Bjørn Eidsvåg som vasser i Elvira Nicolaysens siv blir rett og slett litt for mye på denne tida av døgnet...
.