fredag 11. januar 2008

I mørket. Om natta. Jeg leser Murakami.

Jeg er veldig glad i bøkene til Haruki Murakami. Jeg er glad i de parallelle historiene, de små hendelsene som griper inn i hverandre, det som skjer når mennesker møtes, eller ikke møtes, hvordan alle ting henger sammen med noe annet. Jeg liker at Murakami henviser til musikk i flere boktitler, som i den jeg akkurat har lest, "After Dark", som henter tittelen sin fra en jazzlåt.

Jeg liker at handlingen er konsentrert om en natt, med mange fortellinger, mennesker og møter. At romanen er på under 200 sider, gjør ikke noe det heller - alt trenger ikke å være så innmari stort, og dette er natta i konsentrert form. Jeg tenker at denne boka passer til musikk og bilder som beveger seg, og jeg føler meg som en tilskuer som følger andres historier på avstand, gjennom bildene og stemningene som blir skapt av forfatteren. Og for meg, som liker å glo på folk på kafé, og som med bare litt blygsel kikker inn vinduene til folk, fungerer det bra med filmmanusspråket.

Likevel er det noe som mangler her. Det er mulig at det er noe med språket og oversettelsen som ikke blir "murakamisk" nok for meg, og det kan hende jeg ikke klarer å yte boka rettferdighet fordi jeg liker flere av hans andre romaner så innmari godt (spesielt vil jeg anbefale "Trekkoppfuglen"). Altså - jeg synes ikke dette er en dårlig bok - absolutt ikke, men mer middelmådig enn jeg forventer av forfatteren.

"I speilet på toalettet inspiserrer Shirakawa ansiktet. Uten å fortrekke en ansiktsmuskel blir han stående en god stund og stirre strengt på seg selv, mens harn støtter hendene på vasken. Han holder pusten, avholder seg til og med fra å blunke. Han synes å bare på en forventning om at noe helt annet skal komme til syne. Det er som om han har satt seg fore å gjøre alle sine sanseinntrykk objektive, å nivellere bevisstheten, fryse all logikk og for et kort øyeblikk få tiden til å stå stille. Å få sin egen ekstistens til i størst mulig grad å smelte sammen med omgivelsene. Å framstå som et nøytralt stilleben. (-----------)


Etter at Shirakawa har forlatt toalettet , dveler blikket vårt der ute en stund til. Kameraet, blikket vårt, er fortsatt rettet mot det mørke speilet der Shirakawas speilbilde ennå er synlig. Der innefra stirrer Shirakawa - eller rettere sagt speilbildet hans - ut på oss. Uten å røre seg eller fortrekke en mine står han og stirrer rett framfor seg. Etter en kort stund slapper han liksom resignert av i kroppen, sukker tungt og ruller på hodet. Han legger hendene mot ansiktett og stryker seg flere ganger over kinnene. Det er som om han vil forsikre seg om at det fortsatt er av kjøtt og blod." Side 113/114.


7 kommentarer:

  1. Hmmm.. Det beste er vel alltid å lese bøker på originalspråket? Nå kan jo det muligens bli et større prosjekt når det gjelder Murakami; det er vel ikke alle forunt å "lese flytende" japansk.. Kanskje en engelsk oversettelse?

    Selv må jeg noe beskjemmet melde at jeg ikke har lest Murakami - det kan skyldes at han ble voldsomt hauset opp en periode; spesielt "Kafka on the Shore" og "Norwegian Wood". Da ble det muligens en slags trassig sport for meg å unngå ham. Temmelig barnslig, syns jeg nå.. Fint at du anbefaler "Trekkoppfuglen", da kan jeg i tilfelle begynne med den :o)

    Siden du siterer et par avsnitt fra boken, og dette da antakelig ikke er "Murakamisk" nok - kan du utdype litt mer hva som ikke fungerer for deg? Og kanskje gi et eksempel (fra en annen bok.??) på en passasje som er typisk Murakami?

    Nå blir jeg kravstor her, men Murakami er en forfatter jeg har vært nysgjerrig på lenge, og jeg trenger visst en "dytt" for å komme i gang med å lese ham :o)

    SvarSlett
  2. Det å oversette bøker er en kunst, og mye kan gå tapt, men det er nok ikke bare oversettelsen det handler om her. Og jeg skjønner ikke hvorfor en engelsk oversettelse fra japansk skal bli bedre enn en norsk oversettelse fra japansk... Det er nok mer forfatteren enn oversetteren.

    Akkurat avsnittene jeg siterer, synes jeg faktisk er bra - jeg gjør det fordi jeg liker tanken om han som blir igjen i speilet, og dette mener jeg er typsik Murakami - gåtefull, med utviska grenser mellom det forklarlige og det uforklarlige, drøm og virkelighet, fakta og fiksjon. Og som sagt, jeg vet ikke helt hva det er - jeg blir ikke knytta til personer eller handling som jeg pleier.

    Kanskje Murakami passer til å skrive mer omfangsrike bøker? Kanskje han ikke bør bruke filmteknisk fortellermåte? Som sagt, jeg vet ikke, og jeg er skuffa, men synes likevel ikke at jeg har kasta bort verdifull lesetid på denne boka.

    Forøvrig mener jeg at det bare er å starte på "Trekkoppfuglen" for å komme inn i Murakamis magiske univers....

    SvarSlett
  3. Aha, da er jeg kanskje ikke helt på jordet likevel - jeg syntes også de passasjene du siterte var bra..så bra at de ga meg en viss lyst til å lese mer.. :o)

    Når det gjelder oversettelse og språk, så tenkte jeg på at feks engelsk (kanskje spesielt engelsk) har så mye større ordtilfang, og dermed nyanser, enn norsk, og at dette muligens kunne virke inn på leseopplevelsen?

    Selv har jeg hatt skikkelige "aha-opplevelser" med feks å ha lest Auster først på norsk, og deretter på originalspråket. Til tross for at de fleste Auster-bøkene er samvittighetsfullt og godt oversatt..

    Uansett; Murakami er herved satt på "leselista" :o)

    SvarSlett
  4. Ehhh..det skulle selvsagt være "..dermed flere nyanser.."

    Dumt å være alt for slomsete i omgang med språket når man diskuterer litteratur..

    SvarSlett
  5. Absolutt enig i at det å lese på originalspråket ofte er det beste - hvis man behersker det så godt at man får med seg nyansene i språket. Og da innser jeg at Murakami for min del må leses oversatt, og da mener jeg at norsk er like bra som engelsk - dersom oversetteren gjør en god jobb.
    Jeg er også med på at det å lese Auster på engelsk er veldig bra - men nå er det også skrivespråket hans, sånn at da får jeg begreper og setninger valgt av forfatteren selv, ikke tolket av en oversetter.
    Forøvrig er jeg ørlite grann redd for alt-er-best-på-originalspråket tankegangen - jeg har møtt mange elever som har strevet seg gjennom bøker på engelsk de egentlig ikke har hatt språklige forutsetninger for å lese. OK - de har mest sannsynlig bedret engelskkunnskapene sine, og det er jo viktig, men de har muligens også gått glipp av litterære opplevelser.
    Uansett - Murakami er fin å ha på leselista, og "Trekkoppfuglen" er en perle, og jeg mener bestemt at det er en annen oversetter av den boka enn av "After Dark"....

    SvarSlett
  6. Dermed er det bestemt fra min side at "Trekkoppfuglen" skal være neste bok ut for meg av Murakami. :-) Jeg deler forøvrig din entusiasme for ham, og satt her og nikket og nikket til det du har skrevet og kommentert.

    "Trekkoppfuglen" altså - fin, fint!

    SvarSlett
  7. Hei igjen Pindia! Nå har jeg akkurat lest ferdig "Trekkoppfuglen", og den skuffet ikke :o) Takk for anbefaling - jeg kommer helt sikkert til å lese flere av Murakamis bøker.

    Likte spesielt "sidehistoriene" hans, og fikk tidlig sansen for Mai Kasahara..noe som viste seg å ikke være så dumt ;o) Jeg er forøvrig forbauset over hvor lite "typisk japansk" (hva nå det er) han skriver, men det er kanskje ikke så rart når man leser om oppvekst og vestlig innflytelse på forfatterskapet. Satte også pris på de musikalske referansene, selv om de her forekommer mest i den klassiske sjangeren. De er helt klart med på å særprege ham som forfatter.

    Og som vanlig blir jeg aller mest fascinert av hvordan en fortelling kan starte med feks en telefonoppringning og ende nesten 650 sider senere med..., og jeg har nesten ikke merket at tiden har gått siden jeg begynte å lese! Det må i allefall være et kvalitetsmerke for enhver forfatter!

    SvarSlett