Langt inne i skogen

Av og til bør man stoppe opp for å lese et dikt eller to. De fleste av oss leser alt for få dikt, enda så mye godt man finner i poesien. Egentlig er det litt rart - alle har tid til å lese dikt en gang i blant, siden de er korte og greie å komme gjennom.

Jeg leser alt for få dikt. En gang bodde jeg et sted jeg hadde bokhylle på do, da leste jeg mange dikt, jeg hadde en meter lyrikk å velge i flere ganger om dagen.

I dag møtte jeg igjen et dikt jeg ikke har sett på mange år, "Langt inne i skogen" av Arild Nyquist. Og fortsatt får dette diktet meg til å tenke at vi bør oppsøke hverandres skoger av og til, og at fremmedfrykt er en farlig frykt når du tror at jeg er stor og stygg og sterk og vil slå deg, og jeg tror at du er stor og stygg og sterk og vil slå meg.

Og jeg tenker at man trenger ikke å lese lyrikk på do, det går an å gjøre det andre steder også, så nå ligger det en liten stabel lyrikkbøker på et trappetrinn og ser kanskje litt rotete ut. Men jeg vet at de ligger der for at jeg skal ta en liten lesepause på trinn nummer tre.

Langt inne i skogen

Hallo, langt der inne i skogen?
Er du der, langt der inne i skogen?
Er du der, langt der inne i skogen?
Gjemmer du deg, langt, langt der inne i skogen og ikke
vil komme ut?
Kom ut da vel, du skom gjemmer deg langt,
langt inne i skogen og ikke vil komme
ut. Jeg vil så gjerne hilse på deg, og bli
kjent med deg, og snakke med deg - og så kan du
hilse på meg, og snakke med meg, og bli
kjent med meg du også.
Jeg syns det er dumt at du gjemmer deg langt der
inne i skogen og ikke kan se meg, og at jeg står
her ute på veien og ikke kan se deg - for hvis vi
ikke kan se hverandre, og snakke med
hverandre, tenker vi kanskje stygge tanker
om hverandre - du tror at jeg er en tyv, og jeg
tror at du er en tyv, og du tror at jeg er
stor og stygg og sterk og vil slå deg, og jeg tror
at du er stor og stygg og sterk og vil
slå meg, og du tenker at jeg spytter på
deg, og jeg tenker at du spytter på meg - og slik
står vi langt, langt fra hverandre og tenker
dumme
stygge
ting om hverandre. Derfor roper jeg på
deg nå, jeg roper så høyt jeg
bare kan: Kom ut av skogen da!
Kom ut og hils på meg da!
... Vil du ikke sier du?
Tør du ikke sier du?
Vil du at jeg skal komme inn til deg i stedet?
Ja, da kommer jeg da.
Nå kommer jeg ...

- Arild Nyquist