mandag 16. august 2010

Richard Ford: Sportsjournalisten

.



Jeg skulle lese mye i sommer. Jeg hadde merket meg mange bøker som har stått lenge i bokhylla uten å bli rørt av menneskehender. Sånn gikk det ikke. Jeg har lest lite og sakte, men jeg har i alle fall lest en bok som har stått mange år i bokhylla, "Sportsjournalisten" av Richard Ford.

Sakset fra baksida: Frank Bascombe har vendt en lovende forfatterkarriere ryggen for å arbeide som journalist i en avis i New York. Hans spesialitet er dyptgående portrettintervjuer med idrettsstjerner, og han trives med jobben sin. Men da sønnen Ralph dør og ekteskapet går i stykker, tvinges Bascombe til å ta fatt i beretningen om sitt eget liv; om valg og tap, om nærhet og avstand. Han må begynne å lete etter noe som kan få livet hans til å henge sammen.

Jeg leste sakte, sakte. Og jeg hadde lange avbrekk. Litt for lange for en så ukonsentrert leser som jeg har blitt. Men det var ingen katastrofe - dette er en bok som handler om hverdager, og hverdagene kan godt være lange, med avbrekk, uten at det gjør noe. Frank Bascombe strever med alle de "vanlige" tingene - jobb, kjæreste, venner, tidligere kone. Her er det ikke mye drama - akkurat som i livet selv foregår det meste uten at resten av verden oppdager det - bare de involverte opplever sorg og savn, verden stopper ikke opp, den går videre, med nye hverdager.

Og jeg tenker at det er godt at det står flere bøker om Frank Bascombe i hylla mi, og venter på flere sakte sommere, når det er greit å lese sakte, sakte om hverdagen.
.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar