Hjemme igjen....

.


Endelig hjemme igjen, etter en noe uvanlig festivalsommer...
.

Livet, liksom...

.


... og akkurat sånn synes jeg det er ganske ofte. Livet, liksom....
.

Rett skriving/rettskriving

.


Da jeg var lærer pleide jeg å bekymre meg ganske mye over rettskrivinga. Nå var jo det faktisk jobben min å gjøre det, så hvis jeg ikke hadde bekymra meg, hadde vel det vært et tegn på at jeg gjorde en dårlig jobb...

Det var ikke bare det at jeg bekymra meg - jeg var forundra også, forundra over at det så ut til at uansett hvor mange ganger man gjentok ting så gikk det bare ikke inn - rettskrivingspraksis endra seg ikke, eller, endringa gikk veeeeldig sakte.

Jeg mener at folk skal få ytre seg og uttrykke seg selv om de skriver feil og ikke kjenner til all verdens regler, for all del, og som lesere synes jeg at vi skal legge velviljen til, og ikke kritisere feil og mangler i teksten om meningen kommer fram. Og om vi synes det er så fryktelig å lese, kan vi la det være. MEN - vi som skriver kan jo også skjerpe oss litt, vi kan f.eks. huske på særskriving, så vi ikke bedriver sær skriving.

Bildet over minnet meg om det å være lærer, en lærer som får se stavemåter av ord som er heller sjeldne (skeldne, skjeldne, skjeldene, sceldne). Og jeg ble minnet om at det er en universell greie - lærere i alle land får se de samme rare og unødvendige feilene.

Og jeg tenker at det vi sjelden klarer å lære bort, er det å bruke ordliste når vi er i tvil. Og at det mest sannsynlig er størst grunn til å bruke ordliste om vi aldri er i tvil...
.

For all del: hold den merkelige tingen ute av vasken

.

Hvor er denne asiatiske fabrikken som lager alle de fantastiske skiltene? Hva må til for å få jobb der? De som jobber der, ler de seg nesten ihjel av skiltene de lager, eller er de veldig alvorlige mennesker med store mangler i språkkunnskapene sine?

Er det mulig å få omvisning på den fabrikken, og lager de t-skjorter også, tro?
.