Verden er hvit og vakker

Jeg er ikke så veldig glad i vinter. Vinteren er en årstid jeg helst vil se på inne fra huset mitt. Jeg liker ikke å fryse, jeg liker ikke at det er glatt når jeg er ute og går, jeg liker ikke å flytte rundt på snøen. Men plutselig ble verden hvit og vakker uten at jeg må flytte på snøen. Det var så vakkert der ute i dag at jeg, som strengt tatt ikke trengte å gå ut, måtte ta med kameraet ut. Hele min lille verden er hvit.

Vanligvis tenker jeg at lufta er gjennomsiktig, om jeg ikke ser ned på en stor by og ser at lufta ligger der som et grått teppe. I dag var ikke lufta verken grå eller gjennomsiktig - den var hvit. Og når jeg pustet, kom det hvit røyk ut av meg - hele tiden mens jeg var ute kunne jeg både føle og se at jeg var levende. Og det tenker jeg er lurt av å til - å se at vi lever.