Post secret...

.

Til Post Secret kan man sende små og store hemmeligheter. Jeg elsker å lese disse notatene folk lager om ting man kanskje ikke sier høyt - som at man ikke vil at mannen sin skal få flere barn, eller at man lurer på hvordan dyra i dyreparken smaker.


Og jeg tenker at vi nok har mange små hemmeligheter, noen og enhver av oss, og at det kanskje er lurt å sende dem fra seg, så kan vi se at det er flere av oss der ute, fulle av skadefryd og bitterhet, og med skitne og særdeles upassende politisk ukorrekte tanker...
.

Ikkje lett å vera foggel i dag...

.

Ikke isbjørn heller. Dette er en av de mer vellykka kommentarene jeg har sett angående global oppvarming....

Jeg har plassert min blogg i Sandefjord på bloggportalen Bloggurat!


.

Men kan de ikke bare spise kake...

.

... hvis de er så sultne? Og skifte skjortesnippene i England....
.

Radio om natta...

Av og til jobber jeg med ting om natta, og da hører jeg ofte på radioen.

Og hver gang jeg hører Bjørn Eidsvåg synge om å vasse i sivet til Elvira Nicolaysen, grøsser jeg.

Og jeg får lyst til å rope at han skal holde seg unna sivet hennes, kan han ikke bare stå der, ved elvebredden, og kikke litt (og den tanken er ille nok), og la henne være.

Bildene som danner seg i hodet mitt av Bjørn Eidsvåg som vasser i Elvira Nicolaysens siv blir rett og slett litt for mye på denne tida av døgnet...
.

Taxidermia

.


Hvis det ligger en pakke fra en god venn i postkassa di, og den viser seg å inneholde filmen "Taxidermia" regissert av av György Palfi, og det er en gul post-it lapp festet til den der det står "Tenkte kanskje du kunne lære noe av denne", er det grunn til å bekymre seg da?

Hva mener hun egentlig at jeg skal lære?

Jeg mener, hadde jeg vært mann kunne jeg selvfølgelig lært hvordan man får en stor flamme til å stå ut fra penis, eller at man alltid må sjekke om det er en høne på andre sida før man for eksempel putter penis inn i et hull i veggen. Eller kanskje hun mener at jeg skal bringe denne kunnskapen videre til menn jeg kjenner, at jeg f.eks i løpet av en samtale med en mann burde fraråde ham å stikke penis inn i hull i hønsehusvegger.

Kanskje min venn synes at jeg kunne blitt en god hurtigspiser, og at det er derfor hun ga meg akkurat denne filmen. Jeg bodde hos henne en uke i sommer, og jeg lurer på om jeg spiste for fort da jeg var der, men dagene var så lange, og jeg var så sulten når vi endelig kom hjem - jeg tror jeg får ringe henne å si at jeg ikke pleier å spise så fort, og at jeg har et alt for anstrengt forhold til det å spy til å noen gang delta i et spisemesterskap. De i filmen kunne spise, spy, spise. Jeg tror ikke jeg kan bli særlig god til det.

Filmens siste del handler om en taksidermist. Ja, jeg er mer enn gjennomsnittlig fascinert av utstoppa små ting, men jeg håper virkelig ikke min venn mener at jeg burde lære å stoppe ut meg selv - alt har en grense, jeg også...

Egentlig håper jeg at hun ikke mente at jeg kunne lære noe i det hele tatt - jeg håper at hun ville at jeg skulle få en god filmopplevelse, og det fikk jeg. I sin tid kalte Dagbladet filmen for "genial og grisete", og jeg tror jeg er enig i den karakteristikken. Og jeg tenker at dette er en film mange burde se, mange, men absolutt ikke alle. Og man bør ikke spise samtidig som man ser denne filmen....

Forskjell på pirat og tyv...

Om den syvende himmel og livet på jorda

.


Av og til ser jeg på TV-serien "Den syvende himmel", om den prektige amerikanske prestefamilien, The Camdens. Her kan man lære om moralske dilemmaer, at det er vanskelig å være menneske, og at det finnes god en løsning på alt som er trist og leit. Alle situasjoner man kommer opp i, skal man prate om lenge og vel, og man skal lære noe av alt som skjer.

Jeg må innrømme at jeg ikke ser denne serien for å lære noe. Ikke fordi jeg synes skuespillerne er dyktige eller at problemstillingene er interessante, heller.

Jeg ser på "Den syvende himmel" av og til for å sette større pris på det jeg har. Jeg gleder meg over at jeg bor i en familie der vi ikke trenger å diskutere alt ihjel, jeg er glad for at jeg har en verdslig mann som ikke er prest, jeg er overlykkelig over å være mammaen til tre ikke-religiøse ungdommer som ikke kommer hjem og forteller meg alt i hele verden, men som er selvstendige, flotte og sære mennesker som bestemmer over seg selv.

Og det funker - hver gang jeg ser på den prektige familien, er jeg glad for at jeg lever i verden og ikke i en amerikansk TV-serie. Og for at mine unger, på tross av bannskap og andre uhumskheter, er mye, mye, flottere enn de irriterende prestebarna på TV.

Og serien får meg videre til å tenker på Hans Børli, og det flotte, lille diktet han skrev som heter "Myrulla på Lomtjennmyrene":

Skulle jeg, mot formodning,
bli salig -
og komme i de saliges boliger,
da skal jeg si til erkeengelen:
- Jeg har sett noe som var hvitere
enn vingene dine, Gabriel!

Jeg har sett myrulla blømme
på Lomtjennmyrene
hjemme på jorda.

Hans Børli
.