Ulyd i radioen

Pindia grøsser hver gang popgruppa med det misvisende navnet "The Kids" strømmer ut av en radio nær henne, og hun grøsser ikke fordi hun kjenner et blaff av vellyst. Hun hadde ikke sansen den gangen de var kids, og hun har det i hvert fall ikke nå. Selv om det er mye resirkulert musikk for tida, går det jo an å være litt sjølkritiske, kanskje, og tenke at ikke alt kan repeteres. Når gamle menn står på en scene og synger om norske jenter som gjør dem sprø, blir det rett og slett litt for mye gammel-gris-aktig for Pindia, det gjør henne ganske sprø, faktisk, og litt kvalm. Hun skjønner jo også at det er greit med kjappe penger, og at det å spille "Forelska i lærer'n" en sommer utrolig nok kan gi nettopp det, men likevel - det er noe med å innse at noe er over, og det å være kids tar definitivt slutt en gang.
Og - kjære Dag Ingebrigtsen, har du tenkt deg muligheten av at det kanskje ikke har noe å gjøre med at de ikke tør at damene ikke vil værra med deg hjem? Det kan jo bare være at de ikke er så desperate etter å få pule, og at de vet at de klarer seg bedre for egen hånd...