Finnes Pindia i virkeligheten?

"Svaret er selvfølgelig nei. Pindia Pampistiko Pampibanon finnes ikke i virkeligheten. Navnet er hentet fra André Bjerckes dikt "Bedrøvet fugl", som handler om Pindia PP, som er trist fordi den ikke finnes, og aldri har vært i India eller Libanon. Siste verset i diktet er sånn:
"Men hvorfor nettopp Libanon?
Og hvorfor nettopp India?
Og kan vi ikke si, da mon,
at vi har laget Pindia- Pampistiko-Pampibanon?
Så får den sove godt i kveld
fordi den fins allikevel!"

Og det er nettopp det vi gjør nå - jeg skaper Pindia, sånn at hun finnes. Her. Men egentlig, i den virkelige verden finnes hun ikke. Akkurat som alle andre som lager seg en nettidentitet: vi finnes ikke i virkeligheten - hvem som helst kan ha laget oss, hvem som helst kan tolke oss. Ville hun vært mer virkelig om hun het Else Hansen, og det var hennes roterom vi fikk et innblikk i? Og i så fall, hvorfor? Og hva hvis Else Hansen hadde lagt ut bilder av et hus, en mann, en katt og noen barn - ville vi da tenkt at vi kjente henne bedre? Og om den vi utviklet et nettvennskap med viste seg å hete Espen, ikke Else, ville da alle tanker og ideer vi hadde utvekslet også vært "falske"? Sånne ting lurer Pindia på noen ganger. Andre ganger er hun opptatt av musikk, bøker, kunst. Hun kan bli indignert over ting hun leser i avisa. Eller likegyldig. Hvis hun da i det hele tatt finnes i virkeligheten...."

Dette innlegget over skrev jeg, forfatteren av Pindias roterom, 14. juni, den dagen min Pindia oppstod. Og fortsatt finnes ikke Pindia. Pindia er en rolle, riktignok med mine meninger og min stemme, men likevel, hun er ikke noe helt menneske, jeg velger hvilken Pindia som skal finnes på nettet.
Pindia er en klok dame, synes jeg. Men hun finnes ikke i virkeligheten. Akkurat som jeg, hun som skriver, ikke finnes helt i virkeligheten på den andre bloggen min, der jeg opererer med fullt navn. For der kan jeg bli lest av ungene mine, mannen min, vennene mine, arbeidskameratene mine, mora mi.... Hvordan kan man være helt ekte under sånne betingelser? Mulig at noen lykkes med det, jeg gjør det ikke. Og jeg tenker at kanskje kjæresten min, ungene mine og sjefen min ikke trenger å kjenne de samme siden av meg.
Og om jeg en dag får lyst til å bli mann i cyberspace, kommer jeg til å utføre kjønnskifte på flekken, helt uten operative inngrep. Og kanskje kommentarene mine kommer til å være like kloke, eller dumme, om jeg heter Pindia eller Pindus. Og kanskje det er greit at vi lurer hverandre litt, her vi sitter ved tastaturene våre. Og det er kan hende lurt av og til, å huske at vi egentlig ikke finnes i virkeligheten, og at vår sjølskapte virkelighet er gode råd slettes ikke dyre, og at gode råd er gode råd, okke som.
Og kanskje virkeligheten er oppskrytt - det kan jo være at kriveligheten er mye kriveligere, da...