Jeg har aldri i mitt liv hatt noe ønske om å gå på revy. Joda, jeg kan godt se den lokale russerevyen, både fordi jeg kjenner noen, og fordi jeg synes det er viktig å støtte opp om det lokale kulturlivet. Men ikke engang når det gjelder lokale revyer er jeg en trofast publikummer - jeg har vært på mange flere rockekonserter enn på forestillinger der det er meninga at man skal le når noen sier promp.
Men altså - nå har jeg vært på revy (Blunck/Schøyen: "Sammen igjen") , for aller første, og mest sannsynlig aller siste, gang. Jeg var med i egenskap av å være kone - en gutteklubb mannen min er medlem i hadde hotellopphold, revy og middag på programmet i helgen.
Jeg lærte mye. Jeg lærte at jeg virkelig ikke forstår revysjangeren - mye av tida brukte jeg på å se på andre publikummere og lure på hva som egentlig var så morsomt. Jeg ler til vanlig ganske mye, men jeg synes at mye av greia går ut på å le av fordommer - en stygg dame som sliter med å skaffe seg en mann, for eksempel, eller at noen sier promp. Jeg klarer bare ikke å synes at det er så veldig morsomt.
Selvfølgelig lo jeg også noen ganger. Jeg syntes blant annet at telefonbegravelsen var veldig morsom, og innslaget "Grace Kelly" var fint både tekstmessig og musikalsk. En annen gang var det bare meg i hele salen som lo, og så lo jeg når skuespillerne mista tråden i det de skulle si, og tydelig måtte improvisere.
Og så var det faktisk veldig morsomt å se på alle menneskene rundt meg, og lure på hva det var jeg ikke forsto - hvilke koder de kan som jeg ikke har anelse om hvordan man lærer seg.
Og menneskene som var rundt meg var glade og høylydte, og det så ut som om de fleste hadde det både morsomt og hyggelig.
En og annen så nok ut til å komme fra samme planet som meg - den planeten der noen heller står på scenen og spiller høy musikk.
Et øyeblikk var jeg fristet til å hviske: "Her er så underlig" til en dame som satt like bake meg. Jeg gjorde det ikke, så jeg lurer fortsatt på om hun ville hvisket tilbake: "Vi har visst havnet på feil klode".
Innlegg
Jeg tror det er sjelden at hører til sjeldenhetene at de som er på revy kan sitere Sigbjørn Obstfelder...
SvarSlettDet er noe av det jeg er litt usikker på - mine fordommer sier at revy er for mennesker som ikke har de samme referansene som meg selv - og at jeg vet noe de ikke vet.
SvarSlettI alle fall erfarte jeg at mine medpublikummere forsto noe jeg ikke forsto, og de virka som helt vanlige mennesker, som i alle fall hadde råd til å betale 495 kroner for å gå på revy....
Jeg fikk kjent litt på fordommene mine, og tror nok at jeg innerst inne er mer kultursnobb enn jeg har lyst til å være, og at jeg, også etter å ha prøvd det, fortsatt synes revy er ganske dumt.